Stubbefolket


	Stubbefolket er et folk som lever i naturen og forvalter og driver denne etter dypøkologiske prinsipper og filosofi. De lever av det naturen gir på en tradisjonsrik måte. De er fulle av undring over alt som skjer og kan godt stoppe arbeidet med det de driver med og ta seg tid til å studere et lite kryp eller innsekt fordi dette gir innsikt, forståelse, respekt og dermed samhørighet med naturen og alt som er av liv. De har det ikke travelt for de mener at de i utgangspunktet ikke skal noe sted, men at de er der de er akkurat nå, og at det er noe av meningen med det hele. Noen av dem lever i skogene og driver den, mens andre dyrker jorda og andre igjen holder til langs ulike vann og driver fiske. De har en form for bytteøkonomi hvor de tilegner seg det de trenger til livets opphold og er avhengige av hverandre i en naturlig næringskjede. Men det finnes også mynter som brukes som betalingsmiddel.

	De driver jakt, men i samhørighet med naturens behov, og de ber alltid dyret de feller om tilgivelse for at de må drepe det og takker alltid for det bidraget dyret gir til deres egen eksistens. Stubbefolket har 25 timer i døgnet. I 24 timer lever de som oss mennesker, men i den 25. timen reiser de i grenselandet mellom det bevisste og ubevisste, våkenhet og drømmetilstand. Denne timen har de i det øyeblikket de faller i søvn og i denne tilstanden tilegner de seg, for oss vanlige mennesker, ukjent og glemt kunnskap om naturen og dens mysterier. Det hele i en naturmytologisk sammenheng. For Stubbefolket varer dette i én time, men for oss utenforstående vare det hele kun i ett sekund. Utover dette består Stubbefolket av enkeltindivider med forskjellige karaktertrekk, egenskaper og yrker. De driver som smeder, keramikere, vertshusholdere, skomakere, buemakere, osv.

	Det alle stubbefolkene har felles er en grønn spiss lue. Høyden og fasongen på lua kan variere ettersom hvor gamle eller unge eierne er, hvor slitt lua er og etter hvilket yrke eieren har. Denne lua bruker de bestandig.

I tillegg har de en taske i beltet som inneholder flintstein og tørr bark for å kunne gjøre opp ild, en kniv hengende foran på magen, eller bak på ryggen og et horn som man kan bruke til å drikke av, men som også kan blåses i for å oppnå kontakt med andre eller kalle på hjelp. Det finnes forskjellig måter å blåse i hornet på som signaliserer om det er et rop om hjelp eller bare for å signalisere hvor de er og at alt er i orden. Dette er ting de hovedsakelig tar på seg og bruker når de ferdes i skogen.

Klærne deres er hovedsakelig i lin og ull og er tilpasset hver enkelt av praktiske årsaker. På bena har de sko sydd av skinn og lær.

Stubbefolket har også ett felles symbol de samles om. Symbolet er en sirkel som representerer det uendelige og evige. Sirkelen er en lenke som representerer at alt henger sammen i en helhet og ikke kan sees isolert. Inne i sirkelen er det en sol som tegn på det som får alt til å gro og som gir liv. Solen har 25 lysstråler som viser at Stubbefolket har 25 timer i døgnet. De kan bære symbolet som et kjede rundt halsen, som en ring på fingeren, som et merke på klærne eller en tatovering på kroppen. Igjen er det de individuelle behov som avgjør.

	Selv om Stubbefolket lever i en harmonisk verden, har en evig optimistisk natur og er positive til det meste, innser de at de lever i en villmark med alt hva det innebærer. Naturen kan være nådeløs hvis man ikke respekterer den og tar sine forholdsregler. I ytterste konsekvens handler det om å spise eller bli spist. Derfor står Stubbefolket overfor mange naturlige farer.
		I Stubbfolkets verden lever både eventyrene og det mytologiske, så skogene befolkes også av huldre, vetter og troll, både store og små. En av de mest sky skapningene, som få har sett, er mosetrollet, mens en av de som Stubbefolket helt klart holder seg unna er Myrheksa, som også kan gjøre seg om til Myrfeen når hun vil framstå som uskyldsren og innsmigrende.
	De ondeste skapningene i Stubbefolkets verden er de underjordiske som ingen helt kjenner til eller noen gang har sett ordentlig. Historiene om dem er derfor grusomme og fæle og de blir verre for hver gang noen gjenforteller dem. Når ting eller dyr forsvinner, er det alltid de underjordiske som får skylden. Flere historier handler om Stubbefolk som har blitt dratt ned under jorden for aldri mer å komme tilbake. Men de som Stubbefolket har mest problemer med til daglig, er Røverne. De bor i egne røverbyer og er stadig på farten i de dype skogene. Røverne er også Stubbefolk, men er ofte late og arbeidsky og foretrekker derfor å tilrane seg det de trenger i det daglige. Derfor har luene deres mistet grønnfargen og blitt sorte eller grå. Enkelte røvere kler seg derfor heller med luer av skinn og pels. Røverne kan også finne på å kidnappe Stubbefolk for å få dem til å gjøre tungt grovarbeid for seg.