Urmyten

Blant Stubbefolket finnes mange historier, men det er spesielt én ur-myte som står over alle andre; historien som forteller hvor Stubbefolket har navnet sitt fra og hva det betyr for dem:

Ved tidenes morgen var det to krefter som kjempet om dominans i verden. Kampen sto mellom kreftene Ville og Live – Styrke og Kjærlighet.

	Ville levde på de åpne slettene hvor han med sine våpen jaktet etter behov og beveget seg slik han selv fant det for godt.
		Live levde i den omsluttende skogen hvor hun samlet det hun trengte, dyrket jorden og plantet trær for ytterligere beskyttelse mot farer utenfra. Ville så at Live plantet trær og at skogen vokste. Han følte at de åpne slettene var truet, men han turte ikke oppsøke Live. Han turte ikke gå inn i den tette skogen av frykt for at Live ville holde ham der inne og at han ville bli kvalt av de tette og tunge trekronene. Live så Ville sirkle rundt i utkanten av skogen og lurte på hva han pønsket på.
	Hun var redd han skulle skade henne og turte ikke å gå ut til ham fordi hun ikke hadde noen beskyttelse på de åpne slettene.

	Etter hvert som skogen vokste følte Ville mer og mer at hans elskede sletter sto i fare for å bli slukt av skogen og at han ville bli fordrevet. Til slutt hevet han sin store øks og begynte å felle trærne. Live ble redd, men innså at hun ikke kunne flykte for da ville bare hennes elskede skog bli hugget ned og da hadde hun ikke noe sted å gjøre av seg. Hun tok mot til seg og gikk Ville i møte.

	Idet de fikk øye på hverandre ble de begge klar over at den andre ikke var truende eller farlig, bare redd og usikker, slik de selv var det. Der og da oppsto det en evig varme mellom dem. De så seg rundt og oppdaget at de ikke var inne i skogen, men heller ikke ute på slettene. Restene av de felte trærne – stubbene som sto igjen – utgjorde et grenseland hvor de begge kunne føle samstemthet og fellesskap. I denne stund ble Ville og Live til ett og skilte aldri lag etter det.

Slik ble Ville og Live forent i harmoni, og myten forteller at de ble forfedrene til det som idag er Stubbefolket.

For Stubbefolket er derfor stubbene et symbol på at man ikke skal frykte det ukjente, men heller søke kunnskap og forståelse. Og man skal strebe etter toleranse og harmoni i det vide grenselandet.